Historikk
Soria Moria - et kulturslott på Torshov
I Vogts gate 64 troner et murstensrødt eventyrslott. Kulturhuset Soria Moria -på folkemunne bare kalt Soria -ble bygd til beste for bydelens beboere i 1928 av fabrikkeier Wilhelm Arnt Blystad (1881-1954). Blystad hadde konfeksjonsfabrikk med 250 ansatte, like bak Soria Moria, i Sandakerveien 52 og 35. Det var hans tanke at egne arbeidere og befolkningen i nærområdet kunne trenge kulturelle tilbud på fritiden. 2. juledag i 1928 stod bygget ferdig til bruk. Østkantens store poet, Rudolf Nilsen, skrev åpningsprologen til bygget. Rudolf Nilsen kjente området godt via sin kone, Ella Hval, den senere så kjente skuespillerinnen som vokste opp i Vogts gate nr. 17. Rudolf Nilsen begynner slik:
Litt utenfor folkeskikken, ja!
Men ellers ligger det ganske bra!
Og alt skal heller ikke Centrum ha.
Og noen vers lenger ut:
Just her i øst hvor mangt er grått i grått
Kan trenges slikt et fagert drømmens slott
Men ei til lyst og ei til glemsel blott.
Arkitekten, Thorvald Astrup (1876-1940), som også tegnet Margarin Fabrikken Norge på Bjølsen, tegnet virkelig et drømmens slott inn midt blant alle de grå gårdene. I dag er Soria Moria ett av de få eksisterende monumentalbygg fra 1920-årenes såkalte nyklassisisme. Betegnelsen sier at man i arkitekturen hentet inspirasjon fra klassisismen i Athen og Rom med slanke, høye søyler, symmetri og over- og underordnede elementer. Inngangspartiet på hjørnet er storslagent med seks høye granittsøyler og franske balkonger. Løfter en blikket kan en se at søylene ender i palmebladformede kapitéler. Hele bygningen gir løfte om at her kan mennesket finne "noe åndelig", noe både for hjerte og hjerne.
Just her må byen ha et filmens slott
og navnet ikke være Thorshaug kort og godt,
men Soria Moria -fjernt og stjerneblått!
En mangeartet bygning
Soria Moria var i sin tid en spesiell bygning, det var nytt at en bygning hadde mange ulike sosiale funksjoner samlet under ett og samme tak. Arkitekten, Astrup, sa selv at både planlegging og bygningsadministrasjon "blev naturligvis adskillig innviklet på grunn av den mangeartede anvendelse som bygningen skulde ha". Her var tre hovedbrukere med kino, bibliotek og restaurant -og alle ville ha et ord med i laget da bygningen ble utformet. I tillegg var her postkontor, seks butikker, to familieleiligheter og en mengde kontorer. Men det som nok trakk flest besøkende var husets kino. Den opprinnelige kinosalen hadde 1012 sitteplasser, og var en av byens største kinosaler. Størrelsen til tross, mang en torshaugbeboer minnes de enormt lange kinokøene som strakk seg flere hunder meter oppover Vogts gate -gjerne helt til Sandaker – og da med fem-seks barn i bredden! På de mest populære fortsettelsesfilmene, som Tarzan og Zorro, hendte det at politiet måtte rydde opp i køkaoset. Men Soria bød på flere goder, ikke minst en godt besøkt filial av Deichmanske bibliotek. Til tider var løsningen å slippe ungene inn puljevis, og her var barneleseforening, eventyrstunder og søndagsåpent i vinterhalvåret.
I 1959 ble kinoen ombygd ved at den store takkuppelen ble erstattet av flatt tak. I årene som fulgte ble det tydeligere at det ikke var behov for en så stor kinosal, i 1979 ble derfor kinosalen ombygd til to saler. Biblioteket trengte mer moderne lokaler -og i 1977 flyttet filialen opp til Sandakersenteret. Det gamle biblioteket stod ikke lenge tomt før en spennende nykomling, Nationaltheatrets filial, Torshovteatret, flyttet inn. Teatret har festet seg i byen som et friskt intimteater -og har i årenes løp ridd av flere nedleggingsstormer. Kulturslottet Soria Moria har eksistert siden 1996, og har stått bak flere tverrkulturelle prosjekter, musikk- og filmfestivaler og konserter. Etter flere år med stadig synkende kinobesøk endret dette seg på slutten av 1990-tallet. Besøkstallet har både høynet seg og nådd nytt publikum etter at nye storfilmer igjen har fått premiere på Soria Moria og ved at Cinema Bollywood startet i 1998 med jevnlige visninger av indiske nye storfilmer.
Servering ute og inne
De kulturelle opplevelsene kan man også innta i mer konkret form ved å besøke Soria Moria Restaurant for mat og drikke. Restauranten var opprinnelig både en inne- og uterestaurant. For dagens besøkende er det vanskelig å fatte at "Friluften" i det hele tatt har eksistert. Hvor den en gang lå reiste det seg et voldsomt murbygg i 1963; Sandakerveien 33. "Friluften" ble en saga blott, men var opprinnelig en idyllisk oase med vakre planter som lå i det som en gang var haven til Sagenes prestegård, opprinnelig kalt Lilleborg gård. Uterestauranten var svært populær, og man kom gjerne langveis fra – helt fra Kjelsås og Nydalen – for å sitte her under parasollen og innta søndagsmiddagen og leske strupen. Barna kunne springe rundt musikkpaviljongen eller sitte på bassengkanten (bassenget var 2m bredt og 20 m. langt!) og se på fossefallet, gullfiskene og vannliljene. De tidligere driverne av stedet, fra årene 1945 -til 1975, brødrene John og Karl Eckmann, mente haven og den overbygde terrassen hadde plass for 500 mennesker, mens restauranten inne hadde plass til ca 350 mennesker. (Det store antall besøkende tenkte brødrene i 1954 burde gjøre Steen & Strøm A/S interessert i å ha moteoppvisning ute i haven – man mente den nye paviljongen ville være ideel som omkledningsrom for damene. Hvordan henvendelsen ble mottatt vites ikke.)
Til smilende priser
Interiøret var opprinnelig i samme stil som bygningen; nøkternt og enkelt med mur, trepanel og glass. På veggene i 1. etasje var det åtte malerier malt av den kjente kunstmaler, Arne Kavli. I 1. etasje var det lettere servering og skjenking av øl, men kun fra Ringnes bryggeri. Bryggeriene hadde tradisjon for å ha monopol på servering ved å bekoste interiør, tappekran, disk, glass, dekketøy o.a. Restaurantens spisesal lå i 2. etasje. I Eckmanns tid var det full servering både i 1. og 2. etasje og de la ned prestisje i ha god mat, fornuftige priser på mat og drikke og dyktige musikere til underholdning og dans. Dagbladets Arne Hestenes berømmer maten slik: "… ellers er det megen sunn bastant kost å få til smilende priser." I 1973 fikk stedet fremdeles ros av Dagbladet for å være et samlingssted "Oslo bare har noen få av" og fortsetter: "et sted å møtes på et folkelig dansegolv ukens fem siste kvelder, et sted å spise ypperlig folkelig mat."
Frimerket og Bambusen
I 1962 foretok brødrene Eckmann en større utvidelse og modernisering. Soria Moria kino var blitt premierekino og restauranten fulgte opp. Arkitektene Kjell Ullring og Henning Zernichow utførte arbeidet og fikk mye ros i hovedstadens aviser. En begeistret VG-journalist beretter om fornyelser i det alle visste var "Skeids hovedkvarter". Særlig begeistret var han for interiørarkitekt, Steffen Langhfeldt Christiansens nye, store veggdekorasjoner, "med motiver hentet fra Torshaug", malt i "fluoriserende farger, så de belyses med blacklight-lamper". Restauranten i første etasje var utvidet -og i andre etasje fantes det nå et hyggelig innsmett for den som ville hygge seg etter kinotid, "Bambusen" på folkemunne var født: "Her er stoler og sofaer i bambus, intimt interiør og velgjørende rolig fargeutvalg". En annen avdeling i andre etasje var omtalt som til bruk for lukkede selskaper, det hadde imidlertid "mer alminnelig møblement, men original dekor."
En nyskapning kom til i 1963 da brødrene Eckmann åpnet uteservering igjen, nå på en terrasse. Den kalte de "Frimerket" fordi den lå vegg i vegg med posthuset. Dagbladet omtalte den som "en oase" ikke minst grunnet den meget hyggelige servitør Karsten Halvorsen som: "har gjort den pussige iakttakelsen at folk drikker vin på kjølige dager, øl når det er varmere i været -på fine dager regner han sikkert med at det går med 250 liter øl."
Soria Moria Restaurant i dag
Fra 1975 har Hroar Dege drevet Soria Moria Restaurant, men nå er det sønnen, Christian, som er daglig leder. Nye dristige og store malerier av Vanessa Baird bekler veggene i 1. etasje, et lokale etter 1990-tallets smak. Etter noen år i dvale, er restauranten igjen blitt et viktig samlingspunkt i bydelen, her får man sin dose god mat og drikke -og en god porsjon fine musikkopplevelser. I flere år var andre etasje diskotek, for så å bli avløst av biljardbruk før det nå i år 2000 igjen åpnes som restaurant. Andre etasje skal brukes til konserter, matservering og leies til lukkede selskaper - igjen. "Vi tror bydelen trenger en "Storstue" som dette lokalet vil bli", avslutter en fornøyd -og spent -Christian Dege.
