Vanessa Baird
Utgangspunktet for utsmykningen var Vanessa Bairds (f.1963) separatutstilling i Galleri Wang i 1996. Utstillingen hadde tittelen Uten tro på idéer lever kuene fra dag til dag og galleriets vegger var tapetsert fra gulv til tak med fargerike og figurative pasteller. Det ble foreslått å tapetsere veggene i caféen på en lignende måte, men p.g.a bevarings- og sikkerhetsmessige årsaker lot ikke dette seg gjøre. Til slutt fikk 10 pasteller og 8 oljemalerier plass i cafeen. Åtte av pastellene ble montert to og to over hverandre i mørke trerammer og plassert mellom de høye vinduene på langveggen. Løsningen styrket rommets langstrakte karakter og aktiviserte interiørets særpregede vindusrekke. De to siste pastellene ble montert i nisjen i nærheten av baren.
Vanessa Bairds utsmykning understreker caféens folkelige og intime karakter og atmosfære. Bairds pasteller er utført i varme, mettede farger som bidrar til å heve rommets temperatur. Men den innbydende utførelsen skjuler en skarpere tone. Hele billedflaten er tatt i bruk for å levendegjøre fantasifulle fremstillinger av mennesker og dyr. Selv sier kunstneren at hun henter idéer og inspirasjon fra den norske kunsthistorien, spesielt fra eventyrillustrasjonene til Theodor Kittelsen, Erik og Dagfinn Werenskiold og Otto Sinding. Rundt forrige århundreskiftet ble deres illustrasjoner til Asbjørnsens og Moes eventyr kjennetegnet av en burlesk og dekorativ stil. Med en personlig intimitet har Baird diktet videre på denne tradisjonen i sine pasteller. De frodige og bisarre motivene aksentueres av Bairds dekorative og forføreriske formspråk.
Vanessa Bairds billedverden er derfor uforutsigbar og gjenkjennelig på samme tid. Vi ser stavkirker, nisser og skilpadder, Mikke Mus-hoder, frosker og prinsesser. Ofte er tradisjonelle eventyrskikkelser mikset med elementer fra amerikansk underholdningsindustri. Andre ganger opptrer det kvinner i pastellene med ansiktstrekk som minner om kunstnerens egne. Man kan også gjenkjenne dyr og eventyrfigurer, men koblingene mellom figurene er overraskende og tilskueren oppfordres til å lete etter nye historier og forbindelser, som f.eks. i pastellen med Rødhette. Vanligvis fremstilles jo Rødhette idet hun møter ulven forkledd som bestemor, men her ligger Rødhette på ryggen i skogen og blir slikket av en bjørn. Også andre steder opptrer dyr og mennesker i lignende absurde og seksuelle situasjoner som viser anstendighetens kollaps i et eventyraktig univers.
I tillegg til pastellene er åtte oljemalerier montert på veggen som løper mot baren fra begge sider. Fem av maleriene er hentet fra serien Seven Steps to Heaven som Vanessa Baird laget i 1992. Utgangspunktet for disse maleriene er ikke eventyr, men religiøs mytologi. Bildene ironiserer og reflekterer over det religiøse prosjektets idé om godhet og nestekjærlighet, og fremstiller en historie med begynnelse og slutt. Det første maleriet heter And on The Eight Day God Created a Holiday House for His Son. Tittelen er skrevet på et banner som svaier over et åpnet skjell. Inne i skjellet er det malt et lite gult hus med en mølle som fremheves mot maleriets grønne bakgrunn. Det andre bildet fremstiller en negerdukkemann og en negerdukkejente i vill lek på rosa bunn. Det tredje bildet er kalt Essaias Tour. I bildets senter er det malt et lam som antastes av en løve. I ytterkantene av bildet ser vi flere grupper med små dyr og busser oppstilt. Baird har i disse maleriene latt seg inspirere av Profeten Essaias Kap.65/25 der det står skrevet at:
"... ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm som oksen...(...)...ingen skal gjøre noget ondt og ingen ødelegge noget på hele mitt hellige berg".
I en samtid dominert av kapitalisme og grådighetskultur blir løven neppe tilfredstilt av halm lenger, og kaster seg begjærlig over lammet. Og Baird synes å ville ha oss til å tenke at Jesus i dag antagelig heller hadde reist på ferie til sitt nye sommerhus enn å ofre seg på korset. En slik tolkning og fabulering underbygges i Bairds neste bilde Jesus y Maria volando hacia San Francisco, som fremstiller Jesus og Maria sittende på et fly til San Francisco. Billedflaten domineres av Marias volumiøse, nakne og hvite kropp. Jomfru Maria har et oppgitt og melankolsk drag i ansiktet der hun suser avgårde til et bedre sted... På fanget hennes sitter en liten og sliten, rocka Jesus, som viser oss fingeren. De to skikkelsene er omsluttet av en svart nattehimmel og i bildets ytterkanter ses den moderne tids monumenter, bl.a. Frihetsstatuen og Eiffeltårnet. I nedre venstre hjørne skimtes også Slottet og Kunstakademiet.
Det siste maleriet fremstiller Jomfru Maria eller Maria Magdalene i et ikonlignende motiv omsluttet av en gyllen mandorla. Et absurd og ironisk element er de små figurene med røde jakker som angriper og beskyter henne fra alle hold. Tittelen understreker bildets lekenhet og absurditet: It is not only Santa who is wearing a Red Jacket this Year. Tankene går til revejakter i England og Gullivers opplevelser i Lilleputt-land. Gjennom bildenes humoristiske stil og ironiske snert formidler Baird en bitende samfunnskritikk.
De tre siste maleriene som inngår i utsmykningen har en mer forsonende tone og er laget spesielt for Soria Morias café. De fremstår som en livsbejaende hyllest til stedet og Torshovdalen. Maleriet Here every Bird Sings O Solemio fremstiller kåte og lykkelige dyr spredt rundt i et vakkert landskap der Akerselva slynger seg nedover mot et Soria Moria slott. Torshovdalen antar karakter av et etterlenget Paradis. I et annet bilde finner vi parafraser til Kittelsens kjente fremstilling av den lille gutten som skuer mot Soria Moria slott i det fjerne. I bildets sentrum svever okseskulpturen, det lokale monumentet på Torshov, opp mot en dramatisk himmel. Bairds figurative, dekorative bilder fungerer godt i samspill med caféens atmosfære, og bidrar både til å forlyste øyet og aktivisere sinnet.
Siden det ble bygget på slutten av 1920-tallet, har Soria Moria representert et kjærkomment fristed for beboerne på Torshov. I dag byr Soria Moria ikke bare på teater og kino, men også på ung, norsk samtidskunst. Den figurative utsmykningen til Vanessa Baird kan oppleves sammen med en øl eller kaffe i caféen, mens Harald Fenns abstrakte malerier kan studeres samtidig som man inntar en bedre middag i Soria Morias nye restaurant. Utsmykkingene bidrar til å styrke Soria Morias profil som et høyst levende og oppegående "kulturslott" på Torshov.
Samtidskunst er i liten grad blitt brukt som utsmykning til caféer og restauranter i Norge, men ofte benyttet med stort hell i utlandet. Tenk for eksempel på restauranten Farmacia i London, som markedsfører seg gjennom Damien Hirsts integrerte kunst. Men Soria Moria har faktisk lenge hatt tradisjon for dette. Tidligere var det mulig å drømme seg bort i Arne Kavlis malerier med sommerlige motiver i Soria Morias café. På 30-tallet ble Kavlis lykkelige og lyse malerier av enkelte kritisert for sin mangel på alvor og dybde. Det var det gode liv Kavli ønsket å skildre, utført i tråd med en impresjonistisk forståelse for lys og farger. Kavlis bilder hang lenge på Soria Moria, men ble fjernet en gang tidlig på 90-tallet. Etter endt ansiktsløftning i 1996, fremsto caféen i første etasje med et stilsikkert interiør. Hroar Dege, som var eier av caféen, ønsket også å gi caféen et tidsriktig preg ved å utsmykke den med norsk samtidskunst og Vanessa Baird fikk oppgaven. I oktober 2000 ble andre etasje gjenåpnet som restaurant og Harald Fenn ble valgt til å utsmykke dette lokalet.
